
Nå har vi begynt å spise bringebær på samme måte som jordbær; ferske og rett fra kurven. Ferske bringebær er vanskelig å motstå. Statistikken viser at salget av bringebær i butikkene er 100-doblet de siste ti årene. Mye av grunnen til økningen er at forskere og bærprodusenter har klart å framstille en ny sort bringebær. Det er den skotske bringebærplanten Glen Ample som er årsaken til økningen av salget. Denne nye planten gir faste og holdbare bær som tåler transport og lagring bedre enn de gamle sortene.
Staude
Bringebær er en staude som vokser vill i hele Norge. Rota er flerårig, men skuddene er toårige – de vokser opp ett år, gir bær neste år og tørker deretter inn. Planten kan lett danne tette og stikkende kjerr som kan være ubehagelig å gå gjennom. Bringebær vokser opp og kan være en av pionerplantene der det har vært inngrep i naturen. Plantene brer seg med jordstengler som danner nye skudd litt bortenfor morplanten. På denne måten kan bringebær bli et ugras.
Dyrking
Bringebær er næringskrevende og må ha jevn tilgang på vanning slik at de ikke tørker utover sommeren. Samtidig er bringebærplantene lett utsatt for soppsykdommer og tar skade av for mye vann. Bringebærdyrking kan derfor være litt vanskelig i år med mye nedbør.
Bringebær har kort holdbarhet og de blir fort bløte, derfor er det best å oppbevare dem kjølig, og helst ned mot null grader.
Godt for helsa
Te av unge friske bringebærblader har lenge vært brukt i folkemedisinen og den er kjent for å ha en avslappende virkning.
Bærene er sunne, de har høyt innhold av vitamin C, kalium og jern og kaloriinnholdet er svært lavt. Bringebær er dessuten gode å spise alene, sammen med andre bær, i kaker eller desserter. De søte, gode bærene kan plukkes, spises, syltes og saftes, men det er ikke mye som slår nyrørte bringebær med sukker på ferskt brød.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar