
onsdag 25. februar 2009
fredag 20. februar 2009
Iskake med bringebær og valrhonasaus.

Iskakebunn:
3 eggehviter
100 g sukker
100 g valnøtter, grovhakkede
100 g sjokolade, grovhakket
Is:
200 g bringebær, frosne
3 eggeplommer
1 dl sukker
3 dl kremfløte
Valrhonasaus:
100 g valrhonasjokolade
2 ss smør
2 eggeplommer
3 ss sukker
4 ss fløte
Friske bringbær og mynte til pynt
Slik gjør du:
Iskakebunn: Pisk sukker og eggehviter til stiv marengs. Rør deretter forsiktig i nøttene og sjokoladen. Hell røren i en smurt form ca 24cm, og stek nederst i ovn ved 175 °C i ca 35-40 min. Avkjøl.
Is: Kjør de frosne bærene til en jevn masse i kjøkkenmasin. Pisk eggeplommer og sukker til eggedosis. Pisk kremfløten. Bland sammen krem og eggedosis og vend i bringebærene. Hell isblandingen over kakebunnen (i kakeformen). Sett i fryseren i ca 3 timer.
Valrhonasaus: Smelt sjokoladen i vannbad og ha i smør, rør godt sammen. Rør én eggeplomme av gangen inn i sjokoladen. Ha til slutt i sukker og fløte og kok til sausen tykner.
Pynt med friske bringebær og mynte.
Bringebær på bordet

Nå har vi begynt å spise bringebær på samme måte som jordbær; ferske og rett fra kurven. Ferske bringebær er vanskelig å motstå. Statistikken viser at salget av bringebær i butikkene er 100-doblet de siste ti årene. Mye av grunnen til økningen er at forskere og bærprodusenter har klart å framstille en ny sort bringebær. Det er den skotske bringebærplanten Glen Ample som er årsaken til økningen av salget. Denne nye planten gir faste og holdbare bær som tåler transport og lagring bedre enn de gamle sortene.
Staude
Bringebær er en staude som vokser vill i hele Norge. Rota er flerårig, men skuddene er toårige – de vokser opp ett år, gir bær neste år og tørker deretter inn. Planten kan lett danne tette og stikkende kjerr som kan være ubehagelig å gå gjennom. Bringebær vokser opp og kan være en av pionerplantene der det har vært inngrep i naturen. Plantene brer seg med jordstengler som danner nye skudd litt bortenfor morplanten. På denne måten kan bringebær bli et ugras.
Dyrking
Bringebær er næringskrevende og må ha jevn tilgang på vanning slik at de ikke tørker utover sommeren. Samtidig er bringebærplantene lett utsatt for soppsykdommer og tar skade av for mye vann. Bringebærdyrking kan derfor være litt vanskelig i år med mye nedbør.
Bringebær har kort holdbarhet og de blir fort bløte, derfor er det best å oppbevare dem kjølig, og helst ned mot null grader.
Godt for helsa
Te av unge friske bringebærblader har lenge vært brukt i folkemedisinen og den er kjent for å ha en avslappende virkning.
Bærene er sunne, de har høyt innhold av vitamin C, kalium og jern og kaloriinnholdet er svært lavt. Bringebær er dessuten gode å spise alene, sammen med andre bær, i kaker eller desserter. De søte, gode bærene kan plukkes, spises, syltes og saftes, men det er ikke mye som slår nyrørte bringebær med sukker på ferskt brød.
BRINGEBÆR - Rubus idaeus

Bringebær har lenge vært dyrket for sine kulinariske så vel som medisinske egenskaper. Frukten er rik på næringsstoffer og hjelper mot blodmangel. I kinesisk legekunst anvendes frukten av kinesisk bringebær til å styrke nyrene og til behandling av ufrivillig vannlating. Det er mange måter fruktene kan anvendes på for å få utnyttet deres høye innhold av jern og vitamin C.
Te av bringebærblad er nyttig mot mange plager
I urtemedisinen er det primært bladene av bringebærbusken som benyttes. Tørkede eller friske blad inneholder garvestoffer som virker sammentrekkende (astringerende) og kan brukes i en urtete som virker stoppende ved diaré, kraftige menstruasjonsblødninger og utflod. Den er også utmerket ved menstruasjonskramper, og kan drikkes ved feber, forkjølelse og influensa. Utvortes kan teen brukes til gurgling ved sår og betennelser i munn og svelg, ved betente mandler, eller til bading av, eller omslag på åreknuter, forbrenninger og sår som gror sent. Et avkjølt og filtrert avkok av bringebærblader har vært brukt som øyendråper ved konjunktivitt (bindehinnebetennelse).
Fint middel ved svangerskap og fødsel
Det er imidlertid som et fødselsforberedende middel at te av bringebærblad i våre dager har størst aktualitet. Urten har avslappende, styrkende og sammentrekkende virkning, og virker spesielt gunstig på livmoren i de tre siste månedene av svangerskapet og under fødselen. Den sammentrekkende og stimulerende virkningen er med på å styrke og stramme musklene i livmor og underliv, mens de avslappende og mer beroligende egenskapene samtidig får livmoren til å slappe av.
Bringebærblad styrker også slimhinnene i hele kroppen. De virker på fordøyelsessystemet og kan effektivt lindre kvalme under svangerskapet. Te av bringebærblader kan derfor brukes for å sikre en trygg og lett fødsel, og for å stimulere melkeproduksjonen etter fødselen og lette rekonvalesensen. Den styrkende og beroligende virkningen på den glatte muskulaturen i livmoren bidrar til å lindre smerter ved livmorsammentrekningene under fødselen, samtidig som den gjør sammentrekningene mer effektive så fødselen både blir lettere og mer kortvarig. Laboratorieforsøk har vist at te av bringebærblad virkelig påvirker livmoren, men da den eksakte virkningsmekanismen er ukjent, anbefales det at inntak av slik te under graviditet bare skjer under medisinsk oppsyn.
Dosering
Man lager urtete ved å la en liten håndfull friske eller tørkede bringebærblader småkoke i en halv liter vann noen minutter, og la det hele trekke videre i omkring 15 minutter før bladene siles fra. Drikk en kopp av denne teen 2-3 ganger daglig.
torsdag 19. februar 2009
Hagebrukskatalogen 08/09
Allmenngjering av tariffavtale i jordbruk og gartneri
Les meir ved å klikke på linken i overskrifta.